LURERI!

Ja, det er lenge siden nå. Enten så har det ikke skjedd så mye i livet mitt, eller så har det skjedd så mye at jeg ikke klarer å sortere det. Du kan velge selv. Hva du føler deg mest vel med.

Bakgrunnen for dette lille inslaget er veldig enkelt. Dere som kjenner meg vet godt at jeg overlevde en ganske dramatisk bilulykke den 25. oktober. Det gjorde jo desverre ikke bilen. Den ble jo en anelse kortere, akslingen foran knakk i tre ulike store biter og girkassa gikk i frø. Hadde ikke kasko nei. Dette har betydd at jeg måtte betale inn det lånet jeg hadde på bilen før jeg kunne få nytt. Det har endelig ordnet seg nå. Så jeg har begitt meg ut på den store verdensveven for å finne bil. Jeg har satt opp tre små kriterier:
1. Det skal være god plass i bilen.
2. Diesel
3. Selvfølgelig skal det være en firetrekker.

Med disse små kriteriene saumfarte jeg nettet etter en nygammel bil. Da jeg kom over denne, ble jeg virkelig tent. Dette måtte være bilen for meg. En Land rover defender 90 med snorkel.
Dette var det eneste bildet på nettet. Jeg ringte til personen og kom i forhandlinger. Han skulle ha 100 000 kr for bilen. Og jeg lurte på om han hadde flere bilder av bilen. Bilen ser jo helt strøken ut, men kjøper jo ikke bil usett, vet du. Var oppi 81 000 i bud på bilen med forbehold om flere bilder og prøvekjøring.
Etter noen dager med forhandlinger legger denne personen ut flere bilder av bilen.


Så koker det oppi topplokket. Han har regelrett ptøvd å lure meg. bare fra de nye bildene kan en se at han har sprylakkert alle aluminiumsplatene, det er hlt andre dekk på. Alle hengsler er irra eller rustet. Dør og skjerm på pasasjerside er ikke samme farge som bilen. Kun to av de seks setene, som han skrøyt av, er montert. Vel vel, blir kanskje litt hissig av å skrive om det også. Dere kan dømme selv. Er dette lureri eller ikke? Her har dere noen bilder jeg fikk 5 dager etter at jeg ringte han.

EXTREME SKITOUR 2006

Det hele startet med en ganske extreme biltur. Klausen har jo allerede berettet om den utrolig dramatiske hendelsen, men her kommer historien fra den som satt bak rattet.
Etter å hentet Silje, Kristin og Tore-Andrè måtte vi stoppe på Esso ved Bjørndalssletta, og fylle drivstoff. Tore-Andrè skulle åpne trunken for å hente noe i ranselen sin. I Corollaen er det en spake ved setet hvor en kan åpne trunken, men det han gjorde var å åpne panseret. Dette fikset han elegant med å lukke panseret og sjekke at det var forsvarlig lukket. Vi kjører ut på E-18 og får en fart på 80 km/t. Da jeg tuller med å si: "Jeg syns at panseret flagrer litt, har du huska å lukke det?" I samme stund tar panseret av som et F-16 jagerfly med full afterburner. Det kan jo sies at det kom noen gloser, fra inni bilen, som ikke egner seg på trykk. Klutsj og brems ble fort tatt i bruk og i ekte Martin Skanke stil lente jeg meg mot midten og så gjennom den smale glipen mellom dashbordet og pansertet. Heldigvis var en sykepleier og presse umiddelbart på stedet. Det gikk ikke lange tiden før forsterkninger var på stedet i form av Hilde og Martin. I ekte stridsledelse stil ble det for avgjort at bilen skulle kjøres til Siljes garasje, og bilen til Kristin skulle tas i bruk umiddelbart til videre transport mot Gradermoen. Resten av bilturen gikk relativt smertefritt.

Jagdhof var stedet hvor vi skulle bo. Det dukket litt blandede føleser angående dette temaet. Det lignet på en blanding av et østerisk familehotell og go go bar. Da vi fant skiltet hvor det stod: "Haute Table Dance" viste det seg jo å være sant. Tabel dancen skulle ikke starte før det ble torsdag. Men vi fant oss godt til rette på den barnevennlige strippeklubben. Det meste løser seg med et par øl.

Det sies at etterligning er den beste formen for smiger. I den ånden hadde Martin, Klausen og jeg anlagt bart for å gli bedre inn i det østeriske miljøet. Dette slo virkelig ann hos de andre i reisefølget, slik at Knut også måtte spare til bart mens vi var der. Martin eksperimenterte videre med denne etterligningen, og kom til konklusjonen at en østerisk mann hadde bart, luktet pølse og var meget høylytt og brautende. Det var så ille at jeg begynte å tro at han var fra Østerike.

"Gamle svisker" var et uttrykk som ble ofte brukt der nede. Det tok litt tid før vi oppdaget det, men det virket som om Flachau satt fast i en tidsepoke. Nemlig åttitallet. Vi hadde oppdaget visse hint her og der. Som 99 luftballons på radio og i løypene, de fantastiske skidressene i alle regnbuens farger. Det faktum at alle hadde bart. Etter det jeg kan erindre var det kun åttitalls hits som surfet på lydbølgene i Flachau. Europe, Toto, KISS, Blondie og mange flere "gamle svisker".

"PARTYALARM!"
På skiferie er jo den viktigste delen afterski. Og der var det jo bare å bryne seg i jegermeister, øl og noen flotte sprit drinker blandet med husholdningssaft. Det skal jo sies at en del av den alkoholen som ble konsumert, ble gjort så i medisinsk sammenheng. Forebyggende tiltak mot forkjølelse og løs mage. For å gi et lite bilde: det var en automat på toalettene som det stod "sex gags" på. Dette måtte vi jo undersøke. Tore-Andrè og Dag Thomas tok frem lommeboka og investerte i en sex gag hver. Tore-Andrè kom ut med et porno blad på størrelsen med et kinderegg. Dag Thomas kom ut med en pupp, som tilsynelatenede var en kjøleskapmagnet.
Utover kvelden fikk Dag Thomas denne puppen tredd over hodet. Dette var en ganske god prestasjon med tanke på at denne puppen var på størrelse med en kinderegg figur.
Så var vi jo på ski også.

Helter i Agder

Det var fredags morgen og det hadde lavet ned store mengder snø i Kristiansand de to siste døgnene. Det var rundt 0 grader Celcius og snøen var tung og våt. Det må ha kommet 1 meter med snø den siste timen. Jeg var og skuffet innkjørselen for snø. Det var en tapende kamp mot naturkreftene som var i sving. Jeg hadde gitt opp håpet på å rengjøre innkjørselen da telefonen min begynte å ringe. Det var Knut som ringte, han hadde fått melding fra høyeste hold at Kristiansand var i en untakstilstand. Mennesker kunne ikke gå utenfor dørene sine. Ambulanser kom ikke frem til pasientene, De uheldige som befant seg på vei hjem fra jobb da det kraftige snøfallet kom ble sittende fast mellom busser som lå på tvers av veibanen og vogntog som hadde veltet i rundkjøringer og svinger. Meldingen fra Knut var klar:" Jeg kommer og henter deg om 30 min. Vær pakket og klar for det mest ekstreme, vi skal til Hovden å hente snøscooteren."
Etter at jeg hadde lagt på gikk alt automatisk. Jeg pakket alt jeg trengte, pluss litt til. Vi visste ikke hvor lang tid denne ekspesisjonen skulle ta, men hvis naturkreftene fortsatte slik de hadde holdt på, ville det nok ta sin tid.

Knut kom kjørende opp innkjørselen med sin Jeep Cherokee, som kravlet seg lett oppover den tunge snøen. Jeg slang bagasjen inn i fire trekkeren og satt meg inn på passasjersiden. Så var vi av sted til Røde Kors huset i sentrum for å hente den nye tilhengeren. Vi måtte finne noen kreative løsninger på veivalg, siden det lå busser, vogntog og biler strødd langs veien. Det var vanskelig å skille det som var vei og det som ikke var vei. Heldigvis har vi vært ute en vinternatt før og fikk fire trekkeren til å komme seg til sentrum. Der fikk vi koblet på den enorme tilhengeren som vi dkulle ha med.

Da hadde vi vært på veien en liten stund og alt var mørkt, vi så bare noen få nedsnødde biler på veien. Ved øvrebø var det et plutselig stopp. Et tre hadde knekt sammen og lå på tverss i veibanen. Dette hadde igjen forårsaket en kollisjon mellom to andre biler. Vi undersøkte om det var noen alvorlige skader, og tilkalte hjelp. Vi kunne ikke stå her og henge, vi hadde et oppdrag. Med litt hjelp fra min venn Mr. Chainsaw, kom vi oss lett forbi. Sikten begynte å bli verre, Veien var jo til å grine av. Dette gjorde jo ikke akkurat Knuts oppgave enkel. Det å holde oss på veien , når du ikke kan se hvor veien går. Vel vel, vi kom oss videre mens vi så på gradestokken falle fortere og fortere. Det var tydelig at naturkreftene ikke ville at vi skulle komme oss videre. Vi kjørte sikksakk mellom trærene som lå knekt ut i veien. Da vi nærmet oss Evje var temperaturen nedi -7 grader celcius og vi hadde sett 5 - 6 biler som bare var forlatt i veien. Folk hadde bare gitt opp. Det var et trist syn, og stemningen i firtrekkeren sank en kort stund.

Da vi kom til Evje, fant vi ut at mer proviant var en lur ting å skaffe seg mer av.
Vi lastet opp med masse kaker, dougnuts, winerbrød. Etter en kort spisepause fortsatte vi turen videre nordover. Det så ut til at Naturkreftene hadde sluppet litt på Dødsgrepet sitt, og turen var faktisk begynt å bli ganske behagelig. utenom det faktum at det var ikke mye liv å se. Alt var mørkt. Det eneste som skilte seg ut var et og annet tre som hadde veltet ut i veien. Det hadde nesten blitt en rutine å komme seg forbi disse.

Endelig var vi kommet frem til Hovden. Det var neste litt trist å se at det var mer snø i Kristiansand enn her oppe. Vi slo fra oss den filosofiske tankeganen og gikk igang med å hente snøscooteren, sleden og snøfresen, og feste de på tilhengeren. Dette gikk relativt fort og smertefritt. Takket være Knuts lange erfaring med tauverk og knuter. Det var ikke lenge før vi pekte nesa sørover igjen.

Inn i Ekspedisjonens andre døgn var vi kommet til Storestraumen og vi var begynt å bli slitne. Det var her ekspedisjonen hadde sine største faremomenter. Vi hadde vært våkne lenge, og det var glatt på veien. Vi hadde ikke sett noen livstegn siden Hovden. Knut var begynt å kjenne det på kroppen og psyken. Han bablet usammenhengende om perleporten. Dette gjorde meg veldig nervøs. Etter en rast med litt velfortjent fòr, kom han seg. Vi hadde planlagt for det verste som kunne skje.
Hadde vi kjørt oss fast, eller fire-trekkeren ikke ville mer. Skulle vi bare ta snøscooteren videre. Dette startet og se ut som noe vi måtte gjøre slik bilen oppførte seg. Å ligge breit i hver sving fra Storestraum til vennesla, får nervene til å jobbe godt. ikke minst holde oss våkne.

Da vi kom til Kristiansand så vi at samfunnsstrukturen haddde brutt sammen og det var ikke en sjel ute. Snøen var dyp og nesten ufremkommelig. Det lå brøytebiler i veikanten som måtte gi tapt for naturkreftene. Vi kravlet oss frem til basen hvor snøscooteren skulle parkeres i bredskap. Vi hadde vært våkne i to døgn, men bingen var ikke langt unna og litt velfortjent søvn i to timer før neste oppdrag skulle gjør seg.

KODE 160

Ja, da har jeg bestått oppkjøringa til kode 160. Nå er ikke veien trygg for noen.
Statens vegvesen har nå tillatt meg å drite i vegtrafikkloven §4 trafikkregler, §5 skiltregler, §6 fartsregler, §7 Særlig forbud mot trafikk, §8 parkering, §9 trafikkregulering. Jeg synes det er litt rart at en skal lære seg alle trafikkregler og lære seg å kjøre bil. For så å ta et 80 timers kurs, en teoriprøve og en oppkjøring, så kan du plutselig bare drite i reglene. Det er jo bra at de tester folk først med det å kunne kjøre fort agressivt uten å skade seg selv. Nå har jo jeg muligheten til å parkere hvorsomhelst og kjøre så fort jeg bare vil. Det er jo en frihet jeg har ventet på i mange år. Nå kommer det til å gå unna på vei til Hovden.


Dette er noe jeg kan anbefale alle å gjøre. Takket være Røde Kors kan jeg nå drite i disse reglene. Det neste blir vel helikopter tror jeg. Kanskje de også har en kode 160 som tillater meg å drite i luftfartsreglene?

MacGyver

Det var et ønske ved mitt innlegg om Chuck Norris å klarne opp i hvor MacGyver passer inn i min oppvekst. Det er vel ingen hemmelighet at MacGyver var også en stor helt i mine øyne.

Da jeg begynte i første klasse på barneskolen fikk jeg en gammel lommekniv. Denne kniven hadde vært min fars og hans fars kjæreste eiendel. Den hadde gått i arv gjennom 3 generationer. Hvordan passer en på en slik sak. Jeg gikk ihvertfall med den i lomma hele tida.
etterhvert byttet jeg den ut med en Swiss army knife.
Så egentlig har jeg gått med lommekniv siden jeg gikk i første klasse på barneskolen. Og selvsagt brukt den flittig. Ikke for å skade folk, mer i MacGyver`s ånd. For å fikse ting. Etterhvert fikk jeg tilnavnet MacGyver.

Da min søster på Island giftet seg, måtte dressen presses og skjorta strykes. For her skulle vi representere familiens ære. Utover kvelden fortalte mi farmor at farfar alltid hadde lommekniv og en taustump med seg i dressen. Jeg lo Litt og tok opp min lomme kniv. Da lyste min farfar opp og sa at geniale menn tenker likt.

Dette er nok litt av grunnen til at jeg er assossiert med MacGyver, det at jeg ikke er uten lommekniven, og trekker den frem ved anledninger hvor den er til godt bruk. Men frykt ikke jeg har fortsatt kniven, men bytter den ut med en letherman når jeg er på tur.

Og så må gi en personlig hilsen til Anja.

Anagram

En kveld jeg satt å diskuterte med en kompis over nett om livets lyse og mørke sider, så plutselig startet jeg å tenke tilbake på serien "typisk norsk". På denne serien har de satt opp de ti beste anagramene på kjente personligheter. Anagrammer er når du tar alle bokstavene i et navn og stokker dem om slik at de lager en ny betydning eller en setning. Et av disse ti forslagene til "typisk norsk" var vot knullebekk. Dette er jo Knut Vollebekk. Jeg undersøkte dette og fant noe som jeg synes passer bedre: Kukk lev nobelt. Jeg husker også at vi på ungdomsskolen fant ut at Bjørg Vallevik blir Varg Bjøllevik. Vi må jo ikke glemme vår tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik som blir Balkongdjevelen Kim.

Jeg har tatt friheten å sette opp noen anagrammer om folk jeg kjenner. Her er listen, se om du finner degselv, kanskje du er en av de heldige utvalgte. Det er ikke alle som er tatt med pga. få eller ingen anagram muligheter. Pluss at det er litt tidkrevende å jobbe med. God fornøyelse!

• Dr Erogen Ulke
• Amazonas cash shiter
• Kjølt runkevik
• Kan skimte lilje
• Eg anfaller skogduer
• Bredkinna rasist
• Horehuset genial dusj
• Heia Lom kjensle
• Betjen aldri TV vrid øs
• Gudebarn jodles sann
• Hønseri sidene
• Samt innehas harmoni
• Blafrer kjerring drag
• Fred aldri kirken
• Delfingutten sovna
• Thaimarinens naboharem
• Nygiftes ryggnevroser
• Albanske skohælen hardnes
• Kuwait middag slingrær
• Antaste pene jr
• Grøss jernbetong

Chuck Norris

En regnfull dag satt jeg ned ved datamaskinen og tenkte jeg skulle se hvem som var på nett.
Plutselig plinger det i maskinen og det er Lassen som har sendt meg en link til en side på verdensveven. Lassen er en barndomskompis med humor. Det jeg så var http://www.chucknorrisfacts.com/ Dette måtte jeg undersøke.
Det må nok sies at i mine "ung pike år" så var han en stor helt. han ligner litt på min far faktisk.
og jeg så han oftere enn min biologiske far, så Chuck Norris ble en slags surrogat far.
Dette forklarer vel litt om den personen jeg er idag. Vel nok om det og tilbake til linken.
Det er en nettside dedikert til hvor HARD Chuck Norris er. Her er noen perler jeg har plukket ut, og det finnes en del flere. Mange flere.

• Chuck Norris` tears cure cancer. Too bad he has never cried. Ever.
• Chuck Norris does not sleep. He waits.
  
• Chuck Norris has counted to infinity. Twice.
  
• Chuck Norris does not hunt, because the word hunting implies the probability of failure. Chuck Norris goes killing.
• Chuck Norris is 1/8th Cherokee. This has nothing to do with ancestry, the man ate a fucking Indian.
• An anagram for Walker Texas Ranger is KARATE WRANGLER SEX. I don`t know what that means, but it sounds AWESOME.
• In fine print on the last page of the Guinness Book of World Records it notes that all world records are held by Chuck Norris, and those listed in the book are simply the closest anyone else has ever gotten.

Se likheten.

Frogman

Ja ja, nå er jeg blitt blogger. Dette er stort. Har som Klausen har nevnt juleferie frem til 7 februar og da begynner jeg som instruktør på fulltid. kan ikke si at jeg er misfornøyd med det. Å være froskemann på heltid er jo ikke bare gull og grønne skoger, men jeg har ingen planer om å lenke meg fast til et skrivebord i nærmeste fremtid. Liker å være i "felt". Altså ute og jobbe.
Det er nok derfor jeg har vært med i Røde kors så lenge. Trives egentlig med det, å frese rundt på snøscooter, gå skiturer, stå telemark i bakken, redde liv og ikke minst være lagleder. Har et lag i Røde kors som jeg begynner å slite med å gi utfordringer til. De har tatt alle utfordringene jeg har kastet etter dem på strak arm. Vel jeg har nok et og annet triks opp i ermet.

For de som ikke har lest i ordboken er definasjonen av froskemann her som jeg har tatt rett ut fra ordboka: Froskemann (etter eng. frogman) dykker med trykkluftbeholder,maske,svømmeføtter( og gummidrakt)