MacGyver

Det var et ønske ved mitt innlegg om Chuck Norris å klarne opp i hvor MacGyver passer inn i min oppvekst. Det er vel ingen hemmelighet at MacGyver var også en stor helt i mine øyne.

Da jeg begynte i første klasse på barneskolen fikk jeg en gammel lommekniv. Denne kniven hadde vært min fars og hans fars kjæreste eiendel. Den hadde gått i arv gjennom 3 generationer. Hvordan passer en på en slik sak. Jeg gikk ihvertfall med den i lomma hele tida.
etterhvert byttet jeg den ut med en Swiss army knife.
Så egentlig har jeg gått med lommekniv siden jeg gikk i første klasse på barneskolen. Og selvsagt brukt den flittig. Ikke for å skade folk, mer i MacGyver`s ånd. For å fikse ting. Etterhvert fikk jeg tilnavnet MacGyver.

Da min søster på Island giftet seg, måtte dressen presses og skjorta strykes. For her skulle vi representere familiens ære. Utover kvelden fortalte mi farmor at farfar alltid hadde lommekniv og en taustump med seg i dressen. Jeg lo Litt og tok opp min lomme kniv. Da lyste min farfar opp og sa at geniale menn tenker likt.

Dette er nok litt av grunnen til at jeg er assossiert med MacGyver, det at jeg ikke er uten lommekniven, og trekker den frem ved anledninger hvor den er til godt bruk. Men frykt ikke jeg har fortsatt kniven, men bytter den ut med en letherman når jeg er på tur.

Og så må gi en personlig hilsen til Anja.